Verktøyene vi bruker når en ekstern innleder skal på video
Anders Bjelland
6 min lesetid
Slik tester vi forbindelsen, setter opp mottaket og gir innlederen klare instrukser. En gjennomgang av metodene vi øver på i modulen om eksterne innledere.
Utgangspunktet: en innleder som ikke er i salen
Når en innleder deltar på video, har vi ingen mulighet til å gripe inn fysisk. Vi kan ikke justere en mikrofon, rette på kameraet eller peke på riktig knapp. Alt må avklares på forhånd, og det er derfor modulen om eksterne innledere handler mer om metode enn om utstyr.
Jeg underviser i video, og det jeg ser oftest hos nybegynnere, er at de tenker på innlederen som en kilde i mikseren. I praksis er innlederen et menneske med en pc, et rom og kanskje en nervøs mage. Verktøyene våre er derfor delt i to: det tekniske mottaket hos oss og det vi sender til innlederen i forkant.
I kurset bygger deltakerne begge deler i liten skala. Du setter opp et mottak med én laptop, én ekstra skjerm og en enkel kilde inn i bildemikseren, og så øver du på å ta imot en medkursdeltaker som spiller innleder.
Mottaket: tre ting som må være på plass
Mottaket er maskinen eller programmet som tar imot videosamtalen og gjør den om til en kilde du kan bytte til. Vi bruker en egen maskin til dette, ikke den samme som styrer lysbilder eller opptak. Da kan en feil i samtalen ikke dra med seg resten av produksjonen.
Det første er en stabil nettverkskobling med kabel. Trådløst nett i en konferansesal deles med hele publikum, og vi regner det ikke som pålitelig nok til innleders signal. Det andre er et lydutgang som kan rutes til mikseren som en egen kanal. Det tredje er en måte å se innleder uten at publikum gjør det, altså en forhåndsvisning.
Vi øver også på å ha en reserve klar, for eksempel en telefonsamtale som kan gi lyd hvis bildet faller bort. Det er ingen garanti mot avbrudd, men det gir deg et valg når noe skjer.
- Egen maskin for mottak av samtalen
- Kabelforbindelse til nettverket
- Lydkanal inn i mikseren med egen nivåkontroll
- Forhåndsvisning før bytte til publikum
Forbindelsestesten med innlederen
Vi tester alltid forbindelsen i god tid før arrangementet, helst på en annen dag enn selve konferansen. Testen er kort, men den følger en fast rekkefølge, slik at vi ikke glemmer noe når vi er stresset.
Vi starter med å høre lyden og se bildet, så ber vi innlederen dele skjerm hvis det er aktuelt. Deretter spør vi hvilket nettverk de bruker, om de sitter i et rom med lukket dør, og om de har en annen maskin eller telefon tilgjengelig. Svarene skriver vi ned.
Testen sier noe om hvordan det ser ut akkurat da. Den lover ikke at nettet holder like bra under selve innlegget, og det sier vi tydelig til både innleder og arrangør. Det er ærligere enn å la dem tro at en vellykket test betyr at alt går av seg selv.
Når testen er ferdig, gir vi innlederen en kort oppsummering av hva som fungerte og hva som bør endres, for eksempel plassering av kameraet eller lys bak ryggen.
Instruksene innlederen får
En klar instruks er det viktigste verktøyet vi har. Den skrives på vanlig språk, uten tekniske forkortelser, og sendes i god tid slik at innlederen kan lese den mer enn én gang.
Instruksen sier når innlederen skal koble seg på, hvem de kan kontakte hvis noe går galt, og hvor de skal se mens de snakker. Den forklarer også at vi ber dem bruke hodetelefoner, siden høyttalerlyd fra pc-en lett gir tilbakekobling når lyden fra salen kommer inn i samtalen.
Vi skriver også hva som skjer etter innlegget: at de blir værende på linjen til vi gir beskjed, og at de ikke avslutter samtalen selv. Det høres opplagt ut, men en innleder som trykker på legg på midt i en spørsmålsrunde, ødelegger en ellers fin sending.
Kari Tveit på kurset hjelper deltakerne med å skrive slike instrukser, og deltakerne tar med seg en egen mal etterpå.
- Tidspunkt for oppkobling og kontaktperson
- Hodetelefoner for å unngå tilbakekobling
- Hvor innlederen skal se under innlegget
- Ikke avslutt samtalen før teknikeren sier fra
Hvordan vi øver på dette i kurset
Deltakerne jobber i par. Den ene er tekniker og tar imot, den andre er innleder og sitter i et annet rom med en vanlig pc og vanlig nettforbindelse. Rollene byttes, slik at alle får kjenne begge sider.
Øvelsen har en tidsplan: først forbindelsestest, så en kort gjennomgang av instruksen, så et fem minutters innlegg med bytte mellom kameraet i salen og innlederen på skjerm. Til slutt går vi gjennom hva som fungerte dårlig, og vi lar innlederen fortelle hvordan det føltes å være i den andre enden.
Det er ofte der de beste lærdommene kommer. Mange teknikere oppdager at en innleder uten klar beskjed bruker minuttene før start på å lure på om noen i det hele tatt hører dem.
Vi lager ikke kunstige feil for å skremme deltakerne. De feilene som dukker opp av seg selv, som dårlig lyd eller et bilde som fryser, er mer enn nok å jobbe med.
Det vi ikke kan love
Vi kan ikke garantere at en videosamtale går uten avbrudd. Nettverk hos innleder, hos oss og i salen kan svikte av grunner ingen av oss rår over. Det vi kan gjøre, er å forberede, teste og ha en plan for hva som skjer hvis det går galt.
I praksis betyr det at arrangøren bør ha en beslutning klar på forhånd: skal innlegget avbrytes, skal en annen sak flyttes frem, eller skal opptaket som innlederen har laget på forhånd spilles av? Slike valg tas best i ro, ikke i sendingen.
Vi forteller også deltakerne at kvaliteten på en innleders bilde varierer med pc, kamera og rom, og at et enkelt tiltak som et vindu foran dem og en lampe bak skjermen ofte gjør mer enn dyrt utstyr. Metoden er enkel, og det er styrken.
Det som skiller en rolig mottakelse av en ekstern innleder fra en kaotisk, er sjelden utstyret. Det er en egen mottaksmaskin, en forbindelsestest i god tid, en instruks innlederen faktisk forstår og en plan for hva dere gjør når noe sviktende. Dette øver vi på i liten skala, slik at det sitter når det gjelder.
Anders Bjelland
Instruktør, videoHar arbeidet med videoproduksjon og strømming i mange år. Underviser i kamera og bildebytte.
